Har endelig fått brev fra mor.
Jeg er så glad at jeg må vise det til alle:
Kjære Sønn
Jeg skriver dette langsomt, fordi jeg vet at du ikke kan lese så fort.
Vi bor ikke der vi bodde da du reiste. Din far hørte nemlig at de
fleste ulykkene skjedde i hjemmet, så derfor har vi flyttet til et
annet sted.
Jeg kan ikke fortelle deg den nye adressen, for de som bodde
her før tok med veiskiltet og husnummeret da de flyttet, slik at de
slapp å endre adressen sin.
Din far har fått ny jobb. Han er kommet høyt på strå, og han
har 800 mennesker under seg. Han klipper gresset på gravlunden. Der
ligger blant annet de udødelige Mozart og Beethoven.
Denne leiligheten har vaskemaskin. Første dagen puttet jeg
fire skjorter i den og dro i snoren, men jeg har ikke sett dem siden.
Det var to lokk på den, men de har vi ikke bruk for på badet der
maskinen står, så det ene bruker vi til brødfjøl. Det andre var det et
stort hull i, så det har vi som ramme rundt bildet av bestefar. Senere
har vi funnet ut at det ikke er en vaskemaskin, men et fint
fotbad-apparat. Man putter en fot oppi, og vasker den ren. SÃ¥ drar du i
snoren og får friskt vann til den andre foten.
Det har regnet to ganger denne uken. Tre dager første gangen, og fire dager andre gangen.
Du husker den jakka du ba meg sende deg? Din tante sa at den ville være
altfor tung å sende i posten med de store tunge knappene på, så vi
klippet dem av og la dem i lommene.
Vi har fått et nytt brev fra begravelsesbyrået. De sa at hvis vi ikke
betalte det siste avdraget på bestemors begravelse, så bærer det rett
opp med henne.
Din søster fikk et barn nettopp. Jeg har ikke hørt om det ble
en gutt eller en pike, så jeg kan ikke si om du er blitt onkel eller
tante.
Din onkel Johan, som arbeider på destilleriet, falt i en tønne
med whisky. Noen kolleger prøvde å dra han ut, men han greide å kjempe
seg fri, så han druknet. Det tok lang tid, og han måtte på do to ganger
mens det sto på. Vi kremerte han, og han brant i tre dager.
Tre av vennene dine kjørte utfor en bro og ut i elven. En
kjørte, og de to andre satt på lasteplanet. Sjåføren greide å sveive
ned vinduet og kom seg ut og svømte til lands, men de to andre fikk
ikke ned lemmen på lasteplanet, så de druknet.
Når jeg dør, håper jeg at jeg sovner stille inn, slik som
bestefar, og ikke med skrik og hyl slik som alle passasjerene i bussen
hans. Da det ikke skjer så mye her, er det ikke noe mer å skrive om.
Hilsen mor
PS! Jeg skulle ha lagt noen penger i konvolutten, men da hadde jeg allerede limt den igjen.
|
|
